EN
Den 12. desember 2025 nådde representanter for EU-rådets formandskap og Europaparlamentet en midlertidig enighet om forordninger som regulerer kravene til sirkulær utforming av kjøretøy og håndtering av utslitte kjøretøy (ELV). Denne nye forordningen, som er blitt omtalt som en hjørnestein i den europeiske grønne avtalen, vil radikalt omforme utviklingslandskapet for EU:s bilindustri ved å integrere prinsippene for en sirkulær økonomi i hele verdikjeden – fra utforming og produksjon til avhending ved utløp av levetiden. Forventes å tre i kraft to år etter offisiell vedtakelse i 2027.
I. Den mest bemerkelsesverdige gjennombruddet i den nye forordningen: Utvidet reguleringsskop
Tidligere gjaldt relevante EU-forordninger kun personbiler og lette kjøretøy for godsfrakt. De nye reglene utvider kravene til innsamling, deskontaminering, obligatorisk fjerning av deler og andre bortskaffelsesprosesser til alle konvensjonelle tunge kjøretøy (for eksempel lastebiler), motorsykler og spesialformål-kjøretøy (både lette og tunge).
For å imidlertid balansere industriens virkelighet inneholder avtalen en spesiell unntaksklausul for produsenter av tunge spesialformål-kjøretøy i små serier, noe som beholder nødvendig fleksibilitet samtidig som tilsynet styrkes. Denne justeringen betyr at langt størstedelen av kjøretøyene på EU-veiene vil bli inkludert i systemet for sirkulær økonomistyring. Den betydelige utvidelsen av dekning vil kraftig forbedre ressursutvinning og -nyttelse.
II. Tydelige krav til sirkulær design og innhold av gjenvunnet materiale: Hovedpunktene i den nye forordningen
Avtalen krever at nye kjøretøyer må utformes slik at gjenbruk, gjenbruk og ombygging av komponenter blir lettere, og at utfordringene knyttet til demontering håndteres allerede i designfasen. Når det gjelder innhold av gjenvunnet materiale, er de trinnvise målene for plastgjenbruk spesielt bemerkelsesverdige: innen seks år etter at forskriften trer i kraft, må gjenvunnet plast utgjøre 15 % av materialene som brukes i nye kjøretøyer; denne andelen må økes til 25 % innen ti år, hvorav minst 20 % av den gjenvunne plasten må komme fra lukket-syklus-gjenbruk av ELV-er (end-of-life vehicles), slik at verdifulle materialer forblir innenfor EU:s økonomiske system.
I tillegg vil Den europeiske kommisjonen, innen ett år etter at forskriften trer i kraft og etter fullført gjennomførbarhetsstudie, fastsette gjenbruksmål for gjenvunnet stål, aluminium, magnesium og kritiske råmaterialer, der alle mål baseres på bruken av avfall fra forbrukere.
III. Forsterkede håndteringsstandarder for brukte biler og ELV-er
For å skille mellom brukte biler og ELV-avfall (end-of-life vehicles), styrker den nye forskriften definisjonen av ELV-status og sporbart forvaltningsystem. Den klarlegger kriteriene for å skille mellom brukte biler og ELV-avfall, med målet å løse det langvarige problemet med ca. 3,5 millioner EU-biler som går tapt, eksporteres ulovlig eller demonteres på en uhensiktsmessig måte hvert år.
For institusjoner: når en bil oppfyller ELV-kriteriene, må den overføres til en godkjent behandlingsanlegg (ATF) for avhending. Ulovlig eksport eller omsetning som brukt bil er strengt forbudt.
For enkeltpersoner anvendes en risikobasert tilnærming for fleksibel forvaltning. Dokumentasjon kreves kun i høyrisikosituasjoner, for eksempel når en forsikringsselskap erklærer totaltap eller når en bil selges på en nettbasert plattform uten fysisk overlevering.
Når det gjelder overføring av eierskap, implementeres en differensiert forvaltningsmodell: streng tilsyn gjelder for institusjoner, mens overføring av brukt biler eller ELV-er (end-of-life vehicles) til privatpersoner følger et risikobasert prinsipp. Dokumentasjon kreves kun i høyrisikosituasjoner (f.eks. totaltap erklært av forsikringsselskaper, online-salg uten fysisk overlevering), slik at risiko unngås uten å innføre stive «en-størrelse-passer-alle»-regler.
IV. Full styrking av utvidet produsentansvar (EPR): Bilprodusenter påtar seg ansvar for hele livssyklusen
Den nye forskriften krever at produsenter ikke bare skal fremme sirkulær design av kjøretøyer, men også sikre gratis innsamling og riktig disponering av ELV-er (end-of-life vehicles), og påtar seg tilsvarende økonomiske og organisatoriske ansvar.
For å sikre funksjonen til EU's fellesmarked etablerer avtalen en grensøverskridende EPR-mekanisme. Uansett hvilken EU-medlemsstat en bil blir skrotet i, må produsenten bære den økonomiske ansvarligheten for dens bortskaffelse, noe som løser det institusjonelle problemet med flytting av ansvar ved grensøverskridende skrapping. Denne mekanismen vil tvinge bilprodusenter til å fullt ut ta hensyn til gjenvinningsbehov allerede i den første produktutformingsfasen, og derved drive bransjen mot en grønn produksjonsovergang.
Angående eksportrestriksjoner forbyr den nye forordningen uttrykkelig eksport av brukte biler som ikke lenger er egnet for veibruk (f.eks. biler som ikke oppfyller sikkerhetskravene eller overskrider utslippsgrensene), og dette forbudet trer i kraft fem år etter at forordningen trer i kraft.
Denne tiltaket oppfyller ikke bare EU's internasjonale forpliktelse til å ikke overføre forurensning til tredjeland, men sikrer også at verdifulle materialer i utrangerte kjøretøy (ELV) forblir i regionen, noe som garanterer ressursforsyningen til sirkulær økonomi-systemet.
Data viser at EU's bilindustri er ressursintensiv og forbruker årlig mer enn 7 millioner tonn stål, omtrent 2 millioner tonn aluminium og 6 millioner tonn plast. Bruksgraden av gjenvunnet materiale er imidlertid for tiden relativt lav, der plastgjenbruk kun ligger på 19 %. Innføringen av den nye forordningen vil effektivt snu denne utviklingen.
Som en viktig tiltak under EU:s handlingsplan for en cirkulær økonomi vil denne nye forordningen erstatte to eksisterende direktiver og etablere et helhetlig cirkulært forvaltningssystem for kjøretøyers livssyklus. Bakgrunnsdata viser at EU genererer over 6 millioner ELV (endt-livsvar-biler) hvert år. Selv om de nåværende reglene har oppnådd en materiell gjenbruksrate på ca. 85 %, innebär dette hovedsakelig enkel shredding av metallavfall, uten fin inndeling og nyttiggjøring. Gjennomføringen av den nye forordningen vil drive omstillingen i bilindustrien fra en ressursforbrukende til en sirkulær modell, redusere miljøforurensning, fremme bærekraftige forsyningskjeder for materialer og skape nye grønne arbeidsplasser.
For tiden venter den foreløpige avtalen på formell godkjenning fra Rådet for EU og Europaparlamentet. Ettersom den planlagte ikrafttredelsesdatoen i 2027 nærmer seg, står EU:s bilindustri overfor en omfattende grønn omstilling. For bilprodusenter vil sirkulært design og bruk av gjenvunnet materiale bli sentrale ferdigheter; for forbrukere vil bilskraping og -gjenbruk bli mer standardisert og gjennomsiktig. Denne sirkulære økonomien sentrerte omstillingen vil ikke bare omforme EU:s bilindustri-økosystem, men også gi et gjentagbart «EU-modell» for global bærekraftig bilforvaltning. I kjølvannet av den globale bølgen av grønn omstilling vil denne initiativet fra EU uten tvil ha en langtrekkende demonstrativ effekt og drive bilindustrien mot en renere og mer bærekraftig fremtid.